Hva nå?

Jeg fant fram symaskinen og begynte å sy kjoler av tantes gamle gardiner. En kjole ble til to, to ble til tre, fire og fem. Gamle bukser fikk nytt liv med stoffrester fra en bruktbutikk. Mormors duker ble sydd om til vesker. Svigermors sengetøy ble til nye bluser. Mannen min ofret flere gamle dressjakker til mine pynteprosjekter. 

På loppemarked, i gjenbruksbutikker, på loft og i kjelleren fant jeg både klær og tekstiler som fikk nytt liv.

Samtidig begynte jeg å lese og lære om tekstilindustrien, om overforbruk og om alle de klesplaggene som kjøpes, brukes et par ganger, og så kastes. Vanvittig! Sånn kan vi ikke holde på!

I 2019 sluttet jeg helt å kjøpe nye klær. Alt jeg trengte kunne jeg lage selv. 

Samme år startet jeg HÅP Redesign. Våren 2021 gikk HÅP Redesign fra å være mitt eget lille prosjekt til å bli en bedrift. Navnet sa seg selv. HÅP om å bidra, ikke bare til å lage unike klær, men også et bidrag til et bedre miljø og bærekraft. For meg personlig var det et HÅP om å kunne starte på nytt, etter at livet tok en brå vending. 

Therese Daniela Lindø